in front of pc enhanced
Foto: Mamma

Hver dag står jeg opp om ettermiddagen og har ingenting å gjøre. Meste parten av mitt liv tar plass inne på dette lille rommet jeg sitter i. Min plattform for å kommunisere med ut-verdenen er pc’en og mitt apparat for underholdning er tv’en. Men etter en lang periode uten noe å stille opp til blir tv titting og internett surfing meningsløst. Jeg går ikke på skole, jeg jobber ikke, og jeg har ingen ansvar eller forpliktelser. Det betyr rett og slett at jeg har ingenting fornuftig å gjøre. Så hva skal jeg fylle dagene med? Jo, jeg har egne prosjekter som jeg prøver å gi meg selv mening med. Noe som kan gi meg en følelse av at jeg gjør noe produktivt.

Mitt primære prosjekt er et eget spill jeg utvikler. Jeg har siden jeg var ti år eksperimentert med programmering, design, grafikk, og er litt orientert i det den dag idag.
Bortsett fra at det er veldig vanskelig å utvikle et spill helt på egenhånd, kommer mitt største problem når jeg mister min motivasjon.

Jeg når et punkt hvor jeg er helt tom for initiativ. Jeg klarer ikke skrive, programmere, tegne eller gjøre noe som tilsier produktivitet. Jeg kan stirre på skjermen i timevis uten å gjøre noe. Ingenting går fremover. Det er da hverdagen min føles virkelig ubetydelig.

Hvis jeg var frisk ville jeg gått på skole, men så lenge ting er som det er, må jeg finne noe annet å gjøre livet mitt betydelig med. Når det ikke fungerer er det virkelig ille. Det føles som jeg er i limbo. Det føles som livet mitt står stille.
Jeg er heldigvis ikke så deprimert, men jeg føler meg tiltaksløs, umotivert og ubetydelig.

Søvnproblemene mine hjelper ikke. Det blir som en ond sirkel hvor jeg ikke får sove fordi jeg ikke har gjort noe, og får ikke gjort noe fordi jeg ikke har fått sove. Jeg tar melatonin tilskudd, et naturlig hormon for å hjelpe meg å sovne, men det er bare et terningkast om det hjelper eller ikke. Kanskje jeg må ty til sterkere saker.

Jeg klarte faktisk å hente meg sammen til å skrive dette innlegget, så kanskje dette er mitt vendingpunkt, det sparket jeg trenger for å komme i gang igjen. Får satse på det!