Etter å ha fylt 20 år har jeg fått tatt godt i bruk muligheten til å handle brennevin og utforske hva nattlivet har å tilby. Jeg har blitt godt kjent med lokalene, spesielt den største nattklubben her i Drammen. Det har blitt noen turer med Strømstad båten for å handle på taxfree’n, siden jeg er litt i overkant opphengt over hvor tragisk dyrt det er på vinmonopolet.
Jeg har dratt alene og med venner ut på byen og herja vilt. Det har vært litt av noen opplevelser!
Jeg har funnet ut hvor god trening dansing egentlig er. Jeg har sett en skandaløs kvinne huke tak i en hel flaske med sprit i fra baren, også bli sendt ut bakdøra. Jeg har sett kebab blitt sølt, og venner nede for telling. Jeg har funnet ut hvor frastøtende tequila er på toppen av en mage fylt med rom. Jeg har til og med blitt kasta ut av dørvakta etter å ikke ha vært så diskré med hvor jeg har drukket av lommelerka mi.
Jeg skjønner hvor respektløst det er å ha medbrakt alkohol når utestedet har sjanse for å miste skjenkebevillingen, men når prisen er så høy for en mojito bartenderen ikke klarer å lage riktig engang, og de tar betalt for å komme inn i tillegg, synes jeg det ikke er så veldig drøyt. Uansett, med respektfull oppførsel og forståelse var vaktene blide igjen neste helg.
En av gangene jeg var ute med min far, var det en mann med kroppsfasong lik en pære som hadde en veldig sjokkerende forespørsel. Han ville ha meg med til å banke opp faren min fordi han ikke var fra Drammen. Min egen far! Jeg lo så jeg nesten gikk i bakken.
Det har vært gøy, slitsomt til tider, og litt lærerikt, men etter flere helger med ambisjon om å møte flotte nye mennesker er det mest klart at man heller vil finne fulle folk og kranglete alkoholikere.
Det er ganske ironisk. Denne livsstilen er noe jeg selv syntes var ganske meningsløs og har holdt meg unna i tidligere år. Alkohol og festing er noe jeg så på som bortkasta tid som ungdommer flest bruker for å søke bekreftelse og oppmerksomhet.
Jeg har ingen trang for å søke sosial godkjennelse, men etter bruddet jeg var igjennom for drøyt tre måneder siden har jeg aldri hatt en større trang for å møte nye mennesker og bryte gamle mønstre.
Jeg er i utgangspunktet en person som er godt fornøyd med de trofaste jeg har rundt meg fra før. Jeg har alltid bare hatt lyst til å heller tilbringe helgene mine med nærmeste venner, familie, eller så klart med kjæresten min mens hun enda var det.
Drikking og nattklubber har også vært en midlertidig løsning for å distrahere meg selv fra mine egne tanker. En ‘escape’ fra virkeligheten. Det beste med denne adferden må være at jeg har endelig vært sammen igjen med gamle venner. Problemet var overgangen fra lørdag til søndag, når den kjedelige hverdagen er på vei igjen. Dette forsterket mitt hatefulle tankemønster enda mer. Det føret til mer og mer destruktiv adferd som jeg fort merket selv.
Derfor har jeg akkurat tilbringet denne helgen rolig med mine nærmeste venner uten alkohol. Jeg snur på dette før det blir værre.
Jeg har følt meg mer oppegående etter trening og produktivt arbeid, så derfor vil jeg legge mer fokus på det i stedet. Jeg skal fortsatt ha det gøy i helgene, men med riktig innstilling.
tobiasedvardsen 