De første ukene i etterkant av anfallet føltes det som jeg hadde nådd bunnen. Jeg kunne ikke sove, jeg kunne ikke røre på meg uten å føle meg svimmel og redd, og jeg hadde nesten mistet motet. Jeg var redd at det skulle skje igjen når som helst, med større konsekvenser. Det eneste jeg spisteContinue reading “Motgang”