Det har gått to måneder siden min siste operasjon. De første ukene holdt jeg meg sengeliggende, selv om at jeg faktisk ikke har følt meg like avhengig av senga som jeg har av tidligere operasjoner. Etterkant smertene har vært rolige denne gangen, og jeg har ikke hatt behov for skarpe smertestillende. Etter jeg begynte å gå ut av senga har jeg stort sett bare holdt meg innendørs på rommet mitt.
Jeg har ikke merket stor forskjell på formen nå fra før operasjonen. Jeg har istedet følt meg enda mer sliten og uopplagt, men det kommer mest sannsynlig av at jeg har sittet stille i åtte uker uten aktivitet.

Det verste med fysisk trening er å starte opp etter en periode med fravær. Jeg prøvde å dra på treningsstudioet for litt tidligere. Jeg startet med roing som oppvarming, og trente styrke for overkroppen deretter. Det var veldig tungt, men gjennomførbart.
Neste gang på treningstudioet derimot, holdt jeg på å nærmest besvime mens jeg utførte nedtrekk.
Jeg har ikke vært på treningstudioet etter det, men jeg er innstilt nå på å bygge meg opp igjen gradvis.

I tillegg til den fysiske reduksjonen er jeg også psykisk nedstemt. Jeg mangler tiltak, motivasjon, og fokus. Derfor har jeg brukt så lang tid på å publisere mine siste tre innlegg om mitt perspektiv under operasjonen. Jeg har ikke engang orket å programmere eller tegne.
De siste ukene har jeg brukt tida på å spille Kojima’s nyeste spill; Metal Gear Solid V. Bare det har vært slitsomt.
Jeg har brukt tida på ting som krever minimal konsentrasjon og fysisk anstrengelse.

Men nå er det nok.

For dere som følger med på bloggen min, vil jeg beklage for mitt fravær. Bloggen har nesten vært død i en periode nå, jeg håper jeg vil rette opp i dette fremover, og skrive noe som er mer interessant.

 

Advertisements