Den ‘ekte’ natten før

Jeg ligger i senga klar for morgendagen.

Jeg ble innlagt på fredag og gikk gjennom forberedelsene; spirometri, blodprøver, røntgen, ekko ultralyd, det som trengs for å evaluere meg for operasjonen. Etter en del venting, er det ikke mye problemer med å bli ferdig med oppgavene. Operasjonen er satt opp for mandag etter helga, så jeg fikk permisjon til å dra hjem å komme tilbake på søndag, noe jeg er veldig glad for ettersom jeg synes det er ukomfortabelt å sove på sykehus.

Jeg har hatt det trivelig i helgen med besøk av en kamerat, og holdt på en positiv innstilling. Når klokka nærmet seg 20:00 idag, pakket vi sakene og dro ut.
Å kjøre inn til Oslo på kvelden er en helt annen opplevelse enn å dra om morgenen. Det finnes ingen kø, og alt føles så stille. Det føles beroligende å se på gatelysa langs E18. Tanken på at jeg snart skal bli ferdig med operasjonen er god. Dette blir min åttende gang, men fortsatt flyr det så mye tanker rundt det hele. Men så fort jeg sjekker ut av sykehuset etter en vellykket operasjon, roer tankene seg umiddelbart, som en sekk fylt av bly som detter av ryggen. Håpet om å bli bedre er en motivasjon nok, men det å bli kvitt tankene er også godt.

Sist gang ble operasjonen brått avlyst. Denne gangen er jeg overbevisst om at det ikke blir noe tull.