I går hadde jeg bursdag. Jeg fikk to veldig flotte gaver, et multi-purpose treningsapparat og en ypperst god lydplanke. Jeg og familien min dro på en Japansk restaurant og koste oss med sushi. Når vi kom hjem skulle vi kose oss med milkshake og kansje en film.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at dette var en fortryllende dag, men det har det dessverre ikke vært. Dette har vært den verste dagen i mitt liv.
På 20-års dagen min fant jeg ut at min kjære kjæreste, som jeg holdt så nær, har brutt min ytterste tillit.
Nærmest slutten av kvelden, fikk jeg sannheten fortalt for meg over melding fra en ukjent person som var informert om dette.
Jeg har aldri følt meg så forrådt. Jeg har vært igjennom mye, men jeg tror jeg aldri har kjent en så stor smerte som dette. Dette var en person jeg elsket, og jeg hadde aldri trodd denne personen kunne gjøre noe sånt mot meg. Jeg og denne personen har vært gjennom vanskelige perioder, men jeg har alltid trodd at hun ville stå trofast ved min side.
Jeg har falt for løgn etter løgn etter løgn. Jeg er ingen naiv person, men når noen du er så glad i, og har så mye tillit i, forteller deg noe, er det vanskelig å ikke tro på dem.
Smerten av bedrageri er verste jeg noen sinne har følt. Følelsen av en kniv i hjertet. Det føles som om jeg råtner innenfra, og har ingenting å være glad for. Det føles som jeg kan ty til alt for å dempe smerten.
Denne personen angrer med sitt liv, å til og med jeg selv kan kjenne på hennes anger. Men når denne tilliten er brutt er det ingen vei tilbake.
Jeg pendler mellom hat og savn. Jeg savner det gode inni denne personen altfor mye, men jeg avskyr, hater, og forakter hennes handlinger, noe jeg aldri kan tilgi.
Vi hadde altfor forskjellige verdier. Jeg er avhengig av trofasthet, moral, tillit, og kjærlighet.
Jeg VET at innerst inne er denne personen et godt menneske. Jeg håper en dag at denne personen kan forandre seg. Jeg håper hun klarer å bli det gode mennesket hun kan være. Vi vil kanskje aldri igjen ha det samme vi hadde, men jeg håper virkelig en dag jeg kan se henne i øynene igjen, uten å føle avsky.
Kjære Tobas… Selv om jeg aldri har møtt deg så har jeg vært så heldig å få møte din vakre mamma ❤
Jeg har lest på bloggen din og det er vondt å lese… Her triller tårene..Når du skriver at " tilliten er brutt"så tenker jeg mitt… Det verste bedrag en kan oppleve i ett forhold… Det gjør så jævlig vondt.. En smerte liksom ingenting kan lege der og da…Men med tiden da blir det bedre…
Lett å si for meg tenker du kanskje.. men jeg har opplevd det selv og det var som om bunnen gikk ut av livet mitt… Ta deg tid til å gråte, gi deg selv tid til å sørge… Ligge nede..men ikke bli der !
Du skal opp og videre i livet. Det er vond og dyrebar lærdom og det blir kan hende vanskeligå stole på noen igjen…
Sender deg en klem og sier det igjen.. Det blir bedre selv om det ikke føles sånn akkurat nå….<3
LikeLiked by 1 person
Hei, Nina.. Beklager for så sent svar!
Tusen takk for sånne gode ord. Det føles spesielt for meg at det jeg skriver kan gi så sterke følelser. Setter pris på din empati!
Det føles helt for ille. Jeg får lyst til å tilgi, men kan ikke. Det er helt uakseptabelt. Avskyen, hatet, og alle disse følelsene vil ikke gå vekk, hvis ikke jeg går videre. Tilliten kan heller aldri komme tilbake, hvis ikke jeg går videre. Det er en nødvendighet å legge dette bak meg. En utrolig smertefull prosess , men det må gjøres. ❤
LikeLike