I Grevens tid

Da jeg bekreftet plassen min på Åsane FHS tok jeg en sjanse. Jeg sa ja fordi det var veldig få plasser igjen, og jeg ville ikke miste muligheten hvis det gikk. Uten å gå for mye detalj så er jeg i en ganske dårlig situasjon økonomisk.

Det presenterer et problem siden folkehøyskole er ganske dyrt. Jeg kunne så klart tatt opp studielån, men det kan også være en risk siden det ikke er sikkert at jeg klarer å fullføre hele skoleåret, og da blir ikke deler av beløpet gjort om til stipend. Siden både jeg og min mor sliter nok med økonomi hjemme så er det å legge på en gjeld for noe jeg kanskje ikke klarer å gjennomføre ikke verdt det.

Det gikk litt tid mens vi prøvde å finne en løsning på det, men til slutt kom vi frem til at det ikke var noe å få gjort. Jeg syntes dette var veldig trist, men etter noen dager klarte jeg å se vekk fra et år på folkehøyskole.

Til slutt sendte jeg en mail til Åsane der jeg sa fra meg plassen jeg hadde på teater og skuespill linja deres. Det var med tungt hjerte jeg trykte send og så plassen min forsvinne. Men jeg måtte tenke fremover. Hvis jeg ikke avkreftet plassen min måtte jeg ha betalt for losji og mat de seks første ukene uten å engang ha vært der.
Jeg satt meg ned å begynte å forestille meg hva jeg skulle gjøre tiden fremover. Folkehøyskole følte jeg var min måte å kunne utvikle meg videre på, oppnå nye ting og bryte gamle mønstre.
Jeg og en av mine nære kamerater hadde litt tidligere diskutert å leie en leilighet i Holmestrand sammen, for å gi oss selv nye erfaringer og sette oss i nye omgivelser. Jeg begynte å se på det som en realitet.

Plutselig… Morgenen etter fikk jeg en telefon som endret helt på situasjonen! Jeg ønsker ikke å skrive offentlig om mine økonomiske midler, men det som satte meg i tvil om at jeg kunne betale for dette skoleåret hadde løst seg i siste liten! Det kom som gledelige nyheter for meg, men da gjenstod det jo bare et nytt problem..
Jeg hadde jo akkurat sagt fra meg plassen min!

Natten før, bare noen få timer før jeg mottok den telefonen, sendte jeg den avgjørende mailen til Åsane. Når jeg hørte dette var jeg selvfølgelig raskt igang med å kontakte Åsane for å ta tilbake plassen min igjen! Jeg prøvde å ringe men fikk ingen svar. Jeg sendte da en rask mail hvor jeg forklarte at ting hadde løst seg og at jeg ville veldig gjerne ha tilbake plassen. Det gikk drøyt 30 minutter før jeg fikk tilbakemelding. Da hadde dem allerede på den korte tiden gitt bort plassen min til noen andre.
Jeg kjente en stor skuffelse og samtidig sinne for at jeg hadde sendt min avkreftelse noen timer rett før uten å forutse dette. Men kampen var forsatt ikke tapt. Han eller hun på ventelisten som fikk plassen min måtte takke ja innen fredag klokka fire for at han/hun skulle motta den. Hvis ikke dem hørte noe innen da skulle jeg få tilbake plassen. Dette var på en onsdag så da hadde jeg to spenningsfylte dager foran meg. Den fredagen var også bare helgen før skolen faktisk startet, så dette ville bli et veldig close call.

Dagene passerte langsomt og det var endelig fredag. Tiden gikk sakte og jo nærmere klokken nærmet seg fire, desto mer var jeg overbevist om at personen på ventelisten hadde tatt imot plassen min. Til slutt passerte klokken fire fortsatt uten at jeg mottok noen telefon fra Åsane. Mens jeg bare lå i senga og ventet, dro jeg frem telefonen. Bare litt for morro skyld gikk jeg inn på http://www.folkehogskole.no for å se på restplasser som var igjen. Jeg så ikke for meg å hoppe på en helt ny linje bare helga før det startet.

Mens jeg bladde nedover listen så jeg Kunst+ linja på Sunnhordland lyste frem. Sunnhordland er tilfeldigvis den skolen jeg ville mest inn på av alle, men så bort ifra siden det var helt fullt der på den tiden jeg kikket på den. Det var tydeligvis noen som hadde trekt seg, og statusen på kunst linja sa: “få plasser igjen”. Når jeg så dette lyste jeg opp. Helt spontant ringte jeg opp til kontoret dems og kom i kontakt med rektoren. Siden linja var full sist jeg så på den var jeg nesten overbevist om at det bare var utdatert eller en feil på nettsiden som sa at det var ledig. Jeg spurte rektoren om det faktisk var sant og det viste seg at nettsiden ikke løy. Det viste seg at det ikke bare var ledig, men det var den SISTE plassen igjen på hele skolen. Jeg ble veldig ivrig og sa at jeg hadde veldig lyst på denne plassen. Rektoren så ingen konflikt med det og ba meg bare gå igjennom søknadsskjemaet med en gang vi la på. Jeg gikk umiddelbart igjennom skjemaet og la til nødvendige vitnemål og en rask beskrivelse om meg selv og min motivasjon for skolen. Når jeg sendte søknadsskjemaet fikk jeg telefon raskt tilbake av rektoren.
Hun ønsket meg velkommen til Sunnhordland Folkehøyskole og fortalte at plassen var min. Jeg følte meg ekstatisk og overlykkelig når jeg hørte dette. Hun likte beskrivelsen min i søknaden og gledet seg til å ta meg imot som elev! Da var det klart for meg at min retning dette året var sikret en kurs jeg ville ta. Med sikret plass på Sunnhordland måtte jeg pakke koffert og bagasje med engang, siden jeg allerede måtte dra morgendagen etter.

Jeg klarer ikke å slippe tanken på at det var ment for at det skulle bli sånn. Hadde ikke jeg avkreftet plassen min på Åsane bare noen timer før den telefonsamtalen, så hadde jeg endt opp der istedet. I tillegg til det fikk jeg den aller siste plassen på Sunnhordland som egentlig var tatt i tidligere tid når jeg bestemte meg hvor jeg skulle søke. Pluss at alt skjedde i grevens siste øyeblikk. Én dag senere og jeg ville ikke rekket skolestart. Dette har gitt meg mye å tenke på, men det føles helt riktig.