Når vi gikk gjennom kontrollen i land, fant jeg raskt ut at stereotypen om at oss hvite ikke klarer å se forskjell på asiatere går begge veier. Jeg og en kamerat ble stoppet i tollen fordi vakten trodde vi hadde byttet identiteter. Bortsett fra langt hår har vi ikke så mye likheter utseendemessig, men det var visst nok til at vakten ble mistenksom. Han ba om å få tilbake passet til oss begge, og begynte å sammenligne bildene. Etter to minutter kunne vi gå videre. Vennen min hadde hjerte i halsen og kunne puste lettet ut, mens jeg klarte nesten ikke å holde maska siden jeg syns det var ganske komisk.
Etter så vidt slippe gjennom kontroll og samle bagasje var vi raskt ombord et tog på vei inn i hjerte av Tokyo. Overgangen fra åkere og sletter rundt Narita flyplass til tette bygg og massive skyskrapere var brå. Å se masse skilt og bannere skrevet i hiragana, katakana og radikale tegn var spennende. Etter en liten overføring fra en vogn til en annen, var vi midt inni metro-nettverket.

img_0315

Hanzomon 半蔵門

Når vi endelig var framme på riktig stasjon var jeg fascinert av å se underjordiske restauranter i metroen, noe jeg ble fort vandt til. Vi gikk oppover en lang trapp, og ble møtt av en herlig sol i det vi nådde overflaten. Da sto vi midt ute i en gate ved Hanzomon stasjon. Praktisk så lå hotellet vårt “Hotel Monterey” rett ved metroen. Da var det bare å sjekke inn. Etter å ha reist i over tjue timer tilsammen hadde jeg mest lyst til å spise og legge meg. Men dagen var bare begynt! Da jeg dro fra Sunnhordland var klokken seks på morgenen. Nå var klokken elleve på formiddagen, med et helt døgn imellom. Vi skulle på noe som heter “robot café” før dagen var over. Etter å ha spist og etablert oss på hotellet var vi på vei til Shinjuku distriktet.

Noe jeg la fort merke til i løpet av de første dagene var at lufta føltes helt vidunderlig for meg å puste inn. Man ville tro at verdens største metropolis har vond og forurenset luft, men jeg følte meg mer tilfreds av å gå rundt i gatene i Tokyo enn i sentrum av Drammen.
Ikke nok med det, så er gatene HELT rene. Du skal lete lenge for å finne noe forsøpling i byen. Det finnes omtrent ingen søppelbøtter i gatene heller. Japanerne bærer med seg søppelet dems hjem igjen som prinsipp at de ikke vil la andre gjøre reint etter dem. Denne rensligheten setter nordmenn i dårlig lys.

img_0868

Shinjuku 新宿区

Shinjuku må være det mest spektakulære distriktet i hele Japan. Gigantiske skyskrapere med lys glødene fra hver eneste kubikkcentimeter av byggningene. Det er så mye lys at den mørke himmelen er usynlig om natten. Det er også svermet av mennesker. Shinjuku Stasjon er verdensledene i trafikk med i gjennomsnittet 3.64 millioner passasjerer hver dag. Da blir det fort mye bevegelse i gatene.

Det var også her vi var innom det som kalles “Robot café”. Noe av det mest bisarre jeg har vært med på. Det første som sjokkerer når du går inn i bygget er interiørene. Speil og lys i reinbuens farger, fulgt av sprøe tapeter og gulv i ren metal. Vi måtte vente i en lounge hvor vi ble underholdt av ei flott sangerinne, og sake testing. Det i tillegg til at dem serverte gratis cocktails, endte med at jeg ble ganske brisen første kvelden. Jeg hadde ikke sovet på over tretti timer, så å kombinere søvnløsheten med alkohol var ingen genistrek. Når alt var klart, ble vi eskortert ned i et rom som så ut som et gladiator Colosseum. Her ble vi overvelmet av gigantiske roboter med dansene artister som ‘ridde’ dem. Det var et spetakkel uten like, og ironisk nok var det her søvnmangelen tok inn. Jeg fulgte spent med mens jeg duppa av og på annenhvert minutt i raske rykninger med hodet ned mot fanget. Jenta som satt ved siden av meg fortalte i etterkant at det var ganske bisart å vitne til, som om jeg var en robot selv som skrudde seg av og på. Hele opplegget var bisart, så det er jo midt i blinken. Vil fortsatt anbefale hvem som helst å se det, for det var meget imponerende.

img_0813

Ginza 銀座

Ginza distriktet er regnet som shopping himmelen i Tokyo. Det er her de mest luksuriøse butikkene, restaurantene, og caféene ligger. Da finnes det vel ikke noe mer passelig sted å kjøpe ny telefon? Jeg kjøpte en splitter ny iPhone 7+ med max lagringskapasitet hos den største Apple forhandleren i Japan. Ville du trodd at jeg fikk den der flere tusenlapper billigere enn jeg ville gjort av å kjøpe den i Norge? Ikke bare er prisen mindre, men jeg fikk også betale skattefritt! Så gjerrig som jeg er, utnytter jeg alle sjanser jeg får til å betale mindre enn jeg må.

Bortsett fra å tilby billige Apple produkter, er Ginza et veldig pent og fantastisk sted. I skoleprogrammet var vi også innom Sony bygget som ligger her. En innovativ bygning som viser frem det nyeste og fineste innenfor Sony’s arsenal. Verdt å sjekke ut!

img_0705.jpg

Asakusa 浅草

Asakusa er et av distriktene jeg likte meg mest i. Det er her det ikoniske Sensoji tempelet ligger, i tillegg til Tokyo Skytree. Gatene føles mer intime og området rundt tempelet føles mer spirituelt. Vi var på toppen av Tokyo Skytree, og handlet på markedet utenfor tempelet. Jeg spiste sushi stort sett hver dag i Japan, og fisken her var nest best, bare slått av en belterestaurant i Tsukiji fiskemarkedet.

Jeg fikk en veldig behagelig følelse av Asakusa. Selvom jeg aldri har vært her før, føles det nesten som nostalgi. Når jeg gikk her en gang om kvelden, fikk jeg en ro i kroppen jeg ikke har kjent på lenge.

20170330_135118

Ueno 上野

Ueno var et distrikt jeg fikk for lite av. Vi var her gjennom skoleprogrammet for å besøke diverse museer i Ueno Park. Kunst-museer med forskjellig kultur fra overalt i verden, i tillegg til Japans nasjonal museum. Selve parken var vakkert dekorert av kirsebærtrær fra enden til annen. Jeg fikk dessverre ikke utforsket gatene siden parken var vårt fokus, men det så utrolig spennende ut fra hva som var synlig rundt t-banen.

snapseed-4

Akihabara 秋葉原

Akihabara distriket er enhver Otaku’s drøm. Et sted hvor anime, manga og videospill er overalt. Jeg har aldri lest japansk tegneserier selv, men jeg fant mange retrobutikker som solgte gamle dataspill jeg forbinner med barndommen. Her var nostalgien sterk. Alt fra utdatert Super Mario merchandise til SNES-konsoler. Jeg holdt nesten på å kjøpe med meg flere konsoler og spill for å ta med meg hjem, men ble stanset av tanken på hvor mye slit det ville være å ha med i tillegg til resten av bagasjen. Men det er ikke usannsynlig at jeg gjør det i senere tid.

snapseed-5

Shibuya 渋谷区

Hjerte av Tokyo; Shibuya distriktet, var et sted jeg ikke rakk å utforske. Men jeg måtte alikevel ta t-banen ditt for å gå over det ikoniske “Shibuya-krysset”. Mengden mennesker som går over denne veien hver gang bilene stopper er fenomenal. Jeg kunne stått i høyden og fascinert meg over dette krysset i timesvis. Neste gang jeg befinner meg her, skal jeg sørge for å sette meg på en av kaféene som gir god oversikt ned i gaten.

This slideshow requires JavaScript.

Diverse bilder jeg tok i Tokyo.

Tilbake til Del 1 | Fortsetter i Del 3

Advertisements