Kyoto
Vi sto tidlig opp for å rekke Shinkansen 新幹線 på Tokyo stasjon i hjerte av Chiyoda. Shinkansen er Japans raskeste form for kollektiv transport, landets velkjente kuletog. Toget kjører over en distanse på 452 km på bare 3 timer. Vognen vår var utstyrt med behagelige seter og en fantastisk utsikt over metropolisen som sakte forvandlet seg til enger og gårder.
Etter en komfortabel tur var vi fremme i Kyoto. Hele stedet var enormt atmosfærisk. Det er vanskelig å legge ord på hva som forårsaker det. Lufta og lukta alene ga meg en følelse lik den jeg forklarte om i Asakusa distriktet, bare enda sterkere. Hva er det med Japan som for meg til å føle nostalgi? Jeg har aldri vært her før. Ikke bare nostalgi, men en indre ro jeg ikke føler til vanlig. Kyoto hadde en veldig positiv effekt på sinnet mitt.
Kyoto er litt mer tradisjonelt enn Tokyo. Sentrale området av byen har høye og tette bygninger, men er i helhet bare en landsby i forhold til Tokyo. Å se gammel japansk kultur, arkitektur og de flotte menneskene kledd i deres tradisjonelle kimono antrekk ga herlige inntrykk.
Samme dagen vi ankom Kyoto, dro vi på et tradisjonelt teater. Forestillingen ga et av de sterkeste inntrykkene jeg tok med meg fra Japan. Hele teateret besto av kvinner i mystiske kimono drakter, sminket i hvitt, som utførte fascinerende koreografi. De visualiserte en gammel historie om tragedie, oppbyggelse og absolusjon med minimal dialog og spennende japanske instrumenter, som ligger dypt i deres symboliske kultur. Det var dessverre ikke tillatt med fotografi i salen, men jeg ville anbefalt teaterstykket som en “must” opplevelse for enhver som er interessert i Japans kultur.
Dagen etter dro vi til Kita-Ku, området der Kinkaku-ji 金閣寺 ligger, også kjent som “The Golden Temple”. Stedet var helt fantastisk. Nydelig natur, deilig luft, og kjernegode mennesker som lyste opp for gjestene som besøkte område. De eldre gartnerne var begeistret for å hilse på oss, og ble gledelig med på et av bildene. De hadde boder som solgte et bredt utvalg Omamori 御守, såkalte “Lucky Bags”, som sies til å gi deg lykke, helhet og suksess innenfor dems forskjellige bruksområder. Uavhengig om du tror på dems effekt eller ikke, er de vakre suvenirer å ha med hjem. Jeg kjøpte minst ti av dem.
Resten av ettermiddagen brukte vi på å finne spennende steder å spise, og når det nærmet seg kvelden var det på tide å ta Shinkansen tilbake til Tokyo. Jeg hadde en flott opplevelse ved å bli med til Kyoto, men når toget vårt kjørte inn i Tokyo under mørk natthimmel, opplyst av skyskrapere og interseksjoner, følte jeg meg merkelig nok som hjemme. Når vi var tilbake på Hanzomon Hotel, var det bare å legge hodet komfortabelt på puten og lade opp til en lang flytur dagen etter. Vår siste natt der visste jeg allerede at jeg kom til å savne hotellet, maten, menneskene, Tokyo, Kyoto, og hele Japan i seg selv.
Vi sto opp grytidlig, kom oss til Narita flyplass, gikk gjennom tollen, også hadde jeg meg mitt siste sushi måltid mens vi ventet på boarding. Flyturen føltes sjokkerende raskere tilbake til Kjøbenhavn.
I løpet av de ti dagene vi tilbringet i Tokyo fikk jeg en tett nærhet og kjærlighet for byen. Med konstant bruk av metroen, dro jeg frem og tilbake mellom distrikter og bydeler som jeg ble mest glad i. Jeg har utforsket hundrevis av gater og kroker, som såvidt rører overflaten. Jeg spiste sushi hver dag, og sang karaoke i Akihabara. Alt i alt var turen til Japan en drøm som kom i oppfyllelse. Japan er et land med spennende historie, imponerende kultur, et fantastisk folkeslag, og et forbløffende metropolis. Tokyo kan ikke sammenlignes med noen annen by i verden. Jeg har nå vært hjemme i mange måneder, men ønsker å dra tilbake så raskt som mulig.
tobiasedvardsen 