Jeg blir vekt 07:45 og fortalt at en portør er på vei for å hente meg ned til operasjons labben. En sykepleier setter veniflon i armen på meg, og portøren står klar i døra. Mens jeg blir trillet ned tenker jeg ikke på så mye annet enn at jeg gleder meg til å få det unnagjort.
Når jeg ankommer inn på laboratoriet, er legeassistenten og sykepleierne gått i gang med å gjøre klar instrumentene. Alle dataene er kalibrert og sykepleieren kaller på Rune, radiologen min, og bekrefter at det er klart for han sin ankomst.
Om få strakser, kommer Rune inn døra på kontrollrommet. Han kommer bort til meg for å hilse, og høre om jeg er klar. Han var ikke informert før sykepleieren ringte på han, om at jeg har fått en mild forkjølelse. Han spør meg om hvor ille det er. Fra øyeblikket jeg nevner at jeg er sår i halsen, er det tydelig at Rune endrer strategien sin.
Han sier dermed at jeg kan komme tilbake i oktober og operasjonen blir avlyst på stedet. Sjansen for at infeksjonen sprer seg videre ned i luftveiene under prosedyren, er en risiko Rune ikke vurderer engang.
Jeg kjenner en anti-klimatisk følelse når jeg hører dette. Jeg må da vente en måned til, og gå igjennom samme forberedelsene på nytt igjen.
Men det er ingen på sykehuset jeg legger mer tillit i enn Rune, så jeg står enig i beslutningen hans.
Det er han som har operert meg siden første behandling når jeg var 10 år, og han har alltid vært engasjert på å bedre meg så mye han kan.
Jeg var overrasket over hvor fort det hele gikk ifra klar på operasjonsbordet til å bare pakke sakene å dra hjem. Rune virket ikke noe skuffet over at han var nødt til å utsette, men han har nok mer enn nok å holde seg opptatt med.
Jeg er hjemme nå, og har akkurat våkna fra en lur. Blir sliten av all energien sykehuset tar. Nå er jeg innstilt på å være rolig til den teite forkjølelsen er borte, også trene jevnlig til jeg blir innlagt på nytt igjen.
Etter jeg er ferdig med operasjonen kan jeg godt bli sengeliggende en liten stund, så da er det best holde fysikken oppe før jeg havner i senga.
Såå leit. Jeg gir deg energi og godt mot. Varme klemmer fra meg ❤❤❤
LikeLiked by 1 person
God bedring Tobias! Det er bra legen er så nøye og passer godt på deg. Du er jammen tøffere enn toget 😃👍
LikeLiked by 1 person
Jeg skjønner skuffelsen din, men godt og også se at du forstår hvorfor legen tok den avgjørelsen han gjorde. Sender positive vibber i din retning og krysser fingrene for at det blir operasjon om en måneds tid 😀
LikeLiked by 1 person
Så trist…men det var nok best at du ikke opererte dag💟
LikeLiked by 1 person
Så kjedelig det ble utsatt, men sikkert lurest. God bedring, håper det går fort over 🙂
LikeLiked by 1 person